Ordliste

Ordlisten gir en kort forklaring til viktige ord, inkludert de reserverte Java-ordene. Tilsvarende engelske begrep er satt i parenteser. Hvis det engelske begrepet begynner på en annen bokstav enn det norske har det fått en egen inngang i ordlisten, med kryssreferanse til det norske begrepet.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

A
abstract
Reservert ord. Vi skriver abstract i deklarasjoner for å si at en klasse eller en metode er abstrakt. Se abstrakt klasse og abstrakt metode.
abstrakt klasse (abstract class)
En abstrakt klasse blir deklarert med det reserverte ordet abstract, og inneholder typisk én eller flere abstrakte metoder. Man kan ikke opprette objekt fra abstrakte klasser. Slike klasser blir brukt som utgangspunkt for subklasser, som vil implementere de abstrakte metodene. En abstrakt klasse angir altså hvilke metoder som er felles for klassene i et subklassehierarki. Eksempel: Hvis en abstrakt superklasse Figur deklarerer en abstrakt metode tegn, kan vi bruke denne metoden på objekt av alle "konkrete" subklasser av Figur.
abstrakt metode (abstract method)
En abstrakt metode blir deklarert med det reserverte ordet abstract, og består kun av et metodehode, altså navn på metoden, navn og datatype på formelle parametre, samt returdatatype. Deklarasjonen avsluttes med semikolon, og har ingen metodekropp. Abstrakte metoder blir deklarert i superklasser, og medfører et krav om at alle subklasser man vil opprette objekt fra må implementere metodene. Se abstrakt klasse.
aktuell parameter (argument, actual parameter)
I et metodekall på formen met(p1, p2, ..., pN) sier vi at p1, p2, ... pN er aktuelle parametre. Generelt er slike parametre uttrykk. Datatypen til aktuell parameter nr. k må være lik datatypen til formell parameter nr. k i deklarasjonen. Ved utførelse blir hver aktuelle parameter kopiert inn i tilhørende formelle. Se nærmere forklaring under verdioverføring og referanseoverføring.
algoritme (algorithm)
En algoritme er en presis og stegvis beskrivelse av en problemløsning, bygd opp fra et sett grunnleggende instruksjoner. I prinsippet kan en maskin utføre en slik algoritme. Utførelse av en algoritme starter fra et sett med inndata og produserer tilhørende utdata. Det finnes f.eks. mange algoritmer for å sortere en tabell. Begrepet algoritme er beslektet med "program" eller "metode", men er mer generelt og ikke begrenset til et konkret programmeringsspråk som Java.
ASCII (American Standard Code for Information Interchange)
Et tegnsett tilordner ett unikt tall til hvert enkelt tegn. ASCII er et standard tegnsett, og tar for seg 128 vanlige tegn (små og store bokstaver, siffer og utvalgte spesialtegn). Første utgave av standarden ble definert allerede i 1963. Se Unicode.
assignment
Se tilordning.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

B
betingelse (condition)
Et uttrykk av datatype boolean, dvs. at det beregnes til true (sant) eller false (galt). Slike uttrykk brukes bla. i valg og løkker.
bit (Binary DigiT)
En bit er den grunnleggende enheten for lagring av data. En bit kan ha én av to verdier, som vi gjerne tenker på som 0 og 1. Ved å sette sammen biter kan man representere alle slags data. Se byte.
blokk (block)
En blokk er en sekvens av setninger rammet inn av krøllparenteser. En metodekropp er en blokk. Også en løkkekropp og en grein i en valgsetning kan være en blokk (hvis den inneholder flere setninger). I Java kan man deklarere lokale variabler i en blokk.
boolean
Reservert ord. Datatypen boolean brukes for å representere sannhetsverdier (true og false). Standardverdi: false. Navnet boolean er til ære for den engelske matematikeren George Boole, som "oppfant" algebraisk logikk.
break
Reservert ord. Ordet break brukes for å avbryte utførelsen av en switch-grein, eller ei løkke. I en switch-setning må hver grein avsluttes med break hvis man ikke også vil utføre påfølgende greiner.
brukergrensesnitt (user interface)
Et brukergrensesnitt er "grenseflaten" mellom et program og brukeren av programmet. Et grafisk brukergrensesnitt (GUI = Graphical User Interface) er bygd opp fra vindu med komponenter som knapper, tekstfelt, menyer og nedtrekkslister.
byte
Reservert ord. Datatypen byte brukes for å representere heltall i intervallet fra og med -128 til og med 127. En byte-verdi opptar 8 biter (1 byte). Standardverdi: 0. Ordet byte brukes også mer generelt om sammensetning av 8 biter. I byte kan representere 28=256 forskjellige verdier.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

C
call by reference
Se referanseoverføring.
call by value
Se verdioverføring.
case
Reservert ord. Ordet case brukes som innledning til hver grein i en switch-setning. Se switch.
casting
Se typetvang.
catch
Reservert ord. Ordet brukes i try/catch-setninger for å fange unntak.
char
Reservert ord. Datatypen char brukes for å representere enkelttegn i tegnsettet Unicode, med kodeverdier fra og med 0 til og med 65 535. En int-verdi opptar 16 biter (2 byter). Standardverdi: '\u0000'.
character set
Se tegnsett.
class
Reservert ord. Ordet class innleder en klassedeklarasjon. Se klasse.
class method
Se klassemetode.
collection
Se objektsamling.
comment
Se kommentar.
compiler
Se kompilator.
component
Se komponent.
concatenation
Se konkatenering.
condition
Se betingelse.
conditional
Se valgsetning.
console
Se konsoll.
constant
Se konstant.
constructor
Se konstruktør.
control variable
Se kontrollvariabel.
coordinate system
Se koordinatsystem.
counter variable
Se tellevariabel.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

D
datastruktur (data structure)
En datastruktur er en bestemt måte å organisere (representere) et datasett. Det er ofte mulig å representere de samme opplysningene på flere måter - med flere datastrukturer. F.eks. kan et tallsett representeres både i en usortert og en sortert tabell. Hvilken datastruktur som egner seg i et konkret tilfelle avhenger av hvilke operasjoner som er aktuelle å utføre på datasettet.
datastrøm (stream)
En datastrøm brukes for å behandle filer sekvensielt. Tenk på en datastrøm som en sekvens av verdier. Man kan jobbe med datastrømmer byte for byte eller tegn for tegn, binært eller tekstlig. I Java kan man lese og skrive filer ved hjelp av datastrømmer. Klassene for å jobbe med datastrømmer er plassert i pakken java.io (dessuten er klassen Scanner i pakken java.util nyttig). Datastrømmer kan kombineres ved at utdata fra én datastrøm blir inndata til en annen.
datatype (data type)
Datatyper er en måte å kategorisere verdier på. Heltall, desimaltall, sannhetsverdier og tekst er eksempel på datatyper. En datatype består av en samling verdier som blir representert på en bestemt måte i maskinen, og til hver datatype har man tilgang på bestemte operasjoner. Java har primitive (innebygde) datatyper: byte, short, int, long, float, double, char og boolean. I tillegg er tabeller og klasser datatyper.
debugging
Se feilfjerning.
default
Reservert ord. Brukes som siste tilslagsmarkør (case label) i en switch-setning, og blir valgt hvis ingen av de andre greinene "matcher".
deklarasjon (declaration)
En deklarasjon innfører et nytt navn (identifikator) i et program. Både variabler, klasser og metoder må deklareres før de brukes. En variabeldeklarasjon angir datatype og eventuelt en startverdi til variabelen. En metodedeklarasjon angir navn og datatype til eventuelle parametre, returdatatype (void hvis metoden ikke har returverdi), samt selve setningene. En klassedeklarasjon inneholder bla. deklarasjon av variabler og metoder.
dekrementere (decrement)
Dekrementering innebærer å telle ned verdien til en variabel, ofte med 1.
delimiter
Se skilletegn.
dialogvindu (dialogue window)
Et vindu som dukker opp på skjermen underveis i en programkjøring, ofte for å gi informasjon til brukeren, eller for å lese inndata fra brukeren. Et modalt dialogvindu blokkerer andre vindu. Dialogvindu gir ofte brukeren mulighet for å sette i gang en bestemt operasjon, f.eks. utskrift, og har gjerne knapper "OK" og "Avbryt".
dimensjon (dimension)
Dimensjonen til en tabell er gitt ved antall indekser. En én-dimensjonal tabell kan betraktes som en nummerert liste av element som tilhører samme datatype, der elementene oppdateres og avleses ved å bruke posisjonen (indeksen). En to-dimensjonal tabell kan betraktes som et rutenett av element, der man må bruke både "radnr" og "kolonnenr" for å adressere et element. En tre-dimensjonal tabell kan betraktes som en kube. Java setter ikke begrensninger på antall dimensjoner i tabeller.
do
Reservert ord. Brukes i såkalte do-løkker, der løkke-betingelsen står til slutt, etter løkkekroppen. Slike løkker egner seg når man alltid vil utføre løkkekroppen minst én gang. En typisk anvendelse av do-løkker er robust innlesing fra brukeren, der man fortsetter å lese inndata helt til en passende betingelse er oppfyllt.
dot notation
Se punktnotasjon.
double
Reservert ord. Datatypen double brukes for å representere desimaltall som flyttall. En double-verdi opptar 64 biter (8 byter). Standardverdi: 0.0d.
dynamisk binding (dynamic binding, late binding)
I et subklassehierarki kan flere av klassene deklarere den samme metoden. En referansevariabel obj av klasse K kan lovlig peke på objekt av både klassen K og subklasser av K. Ved utførelse av et kall på formen obj.met(...), er det datatypen til objektet som obj refererer på kalltidspunktet som bestemmer hvilken metode som faktisk blir utført. Koblingen mellom metodekall og metodedeklarasjon gjøres altså ikke av kompilatoren, men av kjøresystemet. Dette kalles for dynamisk binding.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

E
else
Reservert ord. Ordet brukes i valgsetninger. Se if.
event
Se hendelse
evig løkke
Løkke som aldri terminerer. Betingelsen i løkka ikke blir satt til false. Se while.
exception
Reservert ord. Se unntak.
exception handler
Se unntakshåndterer.
expression
Se uttrykk.
extends
Reservert ord. Ordet brukes i en klassedeklarasjon for å angi superklassen. I Java er alle klasser direkte eller indirekte subklasse av klassen Object. Hvis man ikke bruker extends blir klassen (direkte) subklassse av Object.
extent
Se levetid.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

F
feilfjerning (debugging)
Dette innebærer både å finne feil og rette feil. Prosessen starter når et program gir uventede resultat ved testkjøring. Programmet inneholder da én eller flere feil, og første steg er å lokalisere feilene. Feilfjerning gjøres gjerne ved bruk av egne verktøy, såkalte debuggere, der man kan utføre et program setning for setning, og samtidig inspisere verdien til ulike variabler. En nyttig manuell teknikk er å skrive ut verdien til utvalgte variabler på bestemte tidspunkt der man mistenker at noe går galt.
fil (file)
En fil brukes for permanent lagring av data på ytre lager, typisk på harddisken.
final
Reservert ord. final er en såkalt modifikator. Denne forhindrer endring av en klasse, metode eller en variabel. Til det siste, en låst variabel kalles en konstant.
finally
Reservert ord. Ordet brukes i try/catch-setninger. Setninger i finally-greinen av slike setninger blir alltid utført (til slutt), enten det oppstår unntak eller ikke. En vanlig anvendelse av finally er å lukke filer eller databaseforbindelser. Se unntak.
folder
Se katalog.
float
Reservert ord. Datatypen float brukes for å representere desimaltall som flyttall. En float-verdi opptar 32 biter (4 byter). Standardverdi: 0.0f.
flytdiagram (flow chart)
Et diagram som beskriver en algoritme ved hjelp av bokser koblet sammen med piler. Rektangler beskriver handlinger, mens romber beskriver valg. Pilene viser i hvilken rekkefølge operasjonene skal bli utført.
for
Reservert ord. Ordet innleder såkalte for-løkker, der en setning eller en blokk blir gjentatt et antall ganger. Slike løkker er velegnet når antall gjennomløp er kjent når utførelse av løkka starter.
formell parameter (formal parameter)
Formelle parametre blir deklarert med navn og datatype i toppen av en metodedeklarasjon. En formell parameter kan brukes som en variabel i metodekroppen. Et metodekall må sende med en aktuell parameter av riktig datatype for hver formelle parameter. Tenk på parametre som inndata til en metode.
funksjon (function)
En funksjon tar 0 eller flere parametre og gir nøyaktig én returverdi, i motsetning til prosedyrer som ikke gir returverdi. I programmering svarer både funksjoner og prosedyrer til "delprogram". Java skiller ikke mellom funksjoner og prosedyrer. En metode med void som returdatatype tilsvarer prosedyrer, alle andre metoder tilsvarer funksjoner.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

G
garbage collection
Se søppeltømming.
grensesnitt (interface)
Et grensesnitt ligner på en klasse, men metodedeklarasjonene inneholder ikke konkret kode. Grensesnitt blir brukt for å beskrive krav til en foreløpig ukjent klasse. Se implements.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

H
hendelse (event)
En hendelse oppstår typisk som følge av brukeraktivitet, f.eks. et knappetrykk, et museklikk, en musebevegelse, eller kanskje at en bestemt tast blir trykket ned. Forskjellige hendelser blir håndtert av såkalte hendelsesmetoder. Et hendelsesstyrt program har et grafisk brukergrensesnitt bygd opp fra vinduer med komponenter som knapper, tekstbokser, nedtrekksmenyer ol. Når brukeren klikker på en knapp, eller gjør et valg i en nedtrekksliste, blir tilhørende hendelsesmetode utført.
hurtigminne (memory, RAM)
Hurtigminnet er en betegnelse på den delen av minnet (eller datalageret) til en datamaskin der data blir behandlet under programkjøring. Data i hurtigminnet går tapt når maskinen skrus av. Dette i motsetning til ytre lager som harddisk, CD og minnepinner.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

I
if
Reservert ord. Ordet innleder en valgsetning, der én av to greiner blir utført avhengig av sannhetsverdien til en betingelse. Greinene kan bestå av én enkelt setning, eller en blokk med flere setninger.
implements
Reservert ord. Ordet brukes i toppen av en klassedeklarasjon for å si at klassen implementerer et grensesnitt (interface), dvs. at klassen inneholder deklarasjoner for alle metodene i grensesnittet.
import
Reservert ord. Ordet brukes for å importere klasser og metoder fra Java-bilioteket eller andre bibliotek, for å kunne bruke klasser og metoder i egne program. Man kan importere alle klassene i en pakke, eller kun en bestemt klasse. Statisk import innebærer å gjøre én eller alle klassemetoder i en klasse direkte tilgjengelig i et program, uten å måtte prefikse metodekall med klassenavn (dvs. skrive: "Klasse.metode").
indeksert variabel (indexed variable)
En indeksert variabel er et element i en tabell. En tabell kan betraktes som en sammensetning av et antall enkeltvariabler av samme datatype, og verdien i et bestemt element kan avleses og oppdateres ved å referere til posisjonen, eller indeksen.
initiere (initialization)
Initiering innebærer å gi startverdi til variabler. Java har automatisk initiering av objektvariabler. Slike variabler får en standardverdi (0 for tall, null for objekt og tabeller, false for boolske variabler). Variabler i en primitiv datatype må gis en eksplisitt startverdi, og det kan gjøres i deklarasjonen. Når man oppretter en tabell får alle elementene en automatisk startverdi.
inkrementere (increment)
Inkrementering innebærer å øke verdien til en variabel, ofte med 1.
inn-enhet (input device)
Inn-enhet er en samlebetegnelse på enheter for å lese inndata (typisk fra brukeren), f.eks. tastatur, mus, mikrofon eller kamera.
instance method
Se objektmetode.
instance variable
Se objektvariabel.
instanceof
Reservert ord. Ordet brukes for å avgjøre om verdien til et uttrykk (ofte en referansevariabel) refererer til et objekt av en bestemt klasse.
int
Reservert ord. Datatypen int brukes for å representere heltall i intervallet fra og med -2 147 483 648 til og med 2 147 483 647. En int-verdi opptar 32 biter (4 byter). Standardverdi: 0.
interpreter (interpreter)
En interpreter er et program som utfører et program. Interpreteren sjekker at programmet (kildekoden) oppfyller reglene i det aktuelle språket, oversetter kildekoden til en intern representasjon, og utfører deretter programmet setning for setning. Dette står i motsetning til en kompilator, som oversetter kildekoden til maskinkode. Se kompilator.
interface
Reservert ord. Ordet brukes som innledning på deklarasjonen av et grensesnitt. Se grensesnitt.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

J
Java
Java er et objektorientert programmeringsspråk. Språket ble lansert av Sun i 1995 og er blant de mest brukte programmeringsspråkene. Se objektorientert programmering.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

K
katalog (folder)
Operativsystemet organiserer harddisken i kataloger og filer. En katalog kan inneholde filer og andre kataloger. Brukeren kan opprette egne kataloger, enten i et grafisk brukergrensesnitt, eller ved hjelp av et kommandospråk.
kjørestopp (runtime error)
En kjørestopp gjør at normal utførelse av et program blir avbrutt. Dette kan skyldes feilprogrammering, f.eks. divisjon med 0, eller uventede situasjoner som forsøk på å skrive til en fil som ikke eksisterer. Det blir da kastet et unntak, gjerne med en tilhørende feilmelding, som forteller brukeren hva som gikk galt. Unntak kan fanges med såkalte try/catch-setninger.
klasse (class)
En klasse er en del av et objektorientert program. Klassedeklarasjonen kan inneholde deklarasjon av både variabler og metoder. Man kan opprette vilkårlig mange objekt fra en klasse. Hver objekt vil få en kopi av objektvariablene, og man kan utføre metodene i klassen på objektet. Ethvert Java-program må inneholde minst én kjørbar klasse, dvs. en klasse som deklarerer en metode med navn main.
klassemetode (class method)
Deklarasjon av en klassemetode innledes med det reserverte ordet static. Slike metoder er "selvstendige" i den forstand at det ikke er nødvendig å opprette noe objekt for å kalle dem.
kommentar (comment)
En kommentar tjener til å forklare et program, eller deler av et program. I Java starter én-linjes kommentarer med //, mens flere-linjes kommentarer starter med /* og avsluttes med */. Teksten i en kommentar blir ignorert av kompilatoren, og er kun skrevet for at programkoden skal være lettere å forstå for menneskelige lesere (typisk andre programmerere).
kompilator (compiler)
En kompilator er et program som både kan kontrollere og oversette et program skrevet i et høynivåspråk til maskinkode. Se interpreter.
komponent (component)
I vår sammenheng brukes komponent om element i et grafisk brukergrensesnitt, f.eks. knapper, tekstfelt og listebokser.
konsoll (console, terminal)
Et konsoll (eller terminal) var opprinnelig betegnelsen på en enhet for å skrive inn tekst og vise utdata fra en (flerbruker) datamaskin. En skjerm med tastatur, litt enkelt sagt. På dagens PCer finnes det gjerne program som kan emulere (simulere) konsoll. Slike program kjøres i et konsollvindu, og tilbyr gjerne et kommandobasert brukergrensesnitt (DOS-vindu eller Linux shell).
konkatenere (concatenation)
Konkatenering av to tekster betyr å sette dem etter hverandre, slik at de danner én ny (sammenhengende) tekst. I Java gjøres konkatenering med operatoren +, slik at "Hei " + "verden" blir til "Hei verden".
konstant (constant)
En konstant blir deklarert på samme måte som en variabel, men med tillegg av det reserverte ordet final. En konstant gis en startverdi, og kan seinere ikke endres. Konstanter forenkler vedlikehold og lesbarhet av program ved at konkrete verdier (literaler) gis et symbolsk navn.
konstruktør (constructor)
En spesiell metode som blir automatisk utført når man oppretter objekt med new. En konstruktør skal ha samme navn som klassen den tilhører, og ikke noen returdatatype (ikke engang void).
kontrollvariabel (control variable)
En kontrollvariabel er en variabel som brukes som del av en betingelse, i ei løkke eller i en valgsetning. I ei løkke må man sørge for å oppdatere én eller flere kontrollvariabler for å unngå såkalte uendelige løkker.
koordinatsystem (coordinate system)
Et koordinatsystem brukes for å adressere punkt. Et to-dimensjonalt koordinatsystem angir punkt på en flate. I et to-dimensjonalt kartesisk koordinatsystem står aksene vinkelrett på hverandre, og kalles gjerne x-aksen og y-aksen. Skjæringspunktet mellom aksene kalles origo. For å programmere grafikk i Java brukes et slikt koordinatsystem, der origo ligger øverst i venstre hjørne, x-aksen vokser bortover mot høyre og y-aksen vokser nedover.
kvasikode (pseudocode)
Kvasikode er en blanding av vanlig norsk tekst og programkode. Under utvikling av et program er det ofte nyttig å beskrive uformelt hva en del av programmet skal gjøre, før man har programmert denne delen. Slik tekst kan gjerne skrives inn som kommentarsetninger.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

L
late binding
Se dynamisk binding.
layout
Brukergrensesnittet til en Swing-applikasjon er bygd opp fra panel og komponenter. Et panel kan inneholde komponenter og andre panel. Til hvert panel kan det knyttes en layout-håndterer som styrer utseendet til panelet, dvs. plassering og størrelse til innholdet. FlowLayout, BorderLayout og GridLayout er eksempel på layout-håndterere.
levetid (extent)
Levetiden til en variabel angir hvor lenge, underveis i en programkjøring, en variabel er tilgjengelig ("i live"). En statisk klassevariabel eksisterer under hele programkjøringen. En objektvariabel eksisterer så lenge tilhørende objekt eksisterer, men en variabel deklarert i en løkkekropp kun eksisterer under ett enkelt gjennomløp av løkka.
long
Reservert ord. Datatypen long brukes for å representere heltall i intervallet fra og med -9 23 372 036 854 775 808 til og med 9 223 372 036 854 775 807. En long-verdi opptar 64 biter (8 byter).
literal
En literal er anonym konstant, dvs. en konkret verdi angitt i koden. Det kan f.eks. være heltallsverdien 37, eller en tegnverdi som 'c'.
lokal variabel (local variable)
En lokal variabel er en variabel som blir deklarert i en metodekropp. Den kan dermed kun brukes inne i denne metoden. Noen variabler er "mer lokale" enn andre. Man kan f.eks. deklarere en variabel inne i ei løkke.
løkke (loop)
Ei løkke er en programmeringskonstruksjon for å gjenta en setning, eller en blokk med flere setninger. Java har flere slags løkker: for-løkker, while-løkker og do-løkker. Hvis antall gjennomløp er kjent når løkka starter er det som regel best å bruke for-løkker, mens while-løkker brukes i det motsatte tilfellet, f.eks. hvis man skal lese en fil linje for linje helt til man når slutten på filen. Hvis man alltid skal utføre løkkekroppen minst én gang, er do-løkker et mulig alternativ til while-løkker.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

M
main
Alle Java-program må inneholde en klassemetode med navn main. Slike klasser kalles for kjørbare klasser. Utførelse av et Java-program starter alltid i metoden main.
malfil
En malfil (mønsterfil) brukes som utgangspunkt for egne program, for å slippe å gjenta de samme "besvergelsene".
mappe
Se katalog
memory
Se hurtigminne.
metode (method)
En metode er et navngitt "delprogram". Den inneholder en liste med setninger, den kan ta 0 eller flere parametre, og kan levere en returverdi. I Java skiller man mellom klassemetoder (deklarert med static) og objektmetoder.
metodekall (method invocation, method call)
Et metodekall fører til at setningene i tilhørende metode blir utført. Hvis metoden har n parametre, må metodekallet inneholde n aktuelle parametre. Kall på metoder uten returverdi (void-metoder) brukes som selvstendige setninger, mens kall på metoder med returverdi brukes som uttrykk. Klassemetoder prefikses med klassenavnet, mens objektmetoder skal prefikses med et objekt.
modifikator (modifier)
Et reservert ord som settes inn i deklarasjonen av klasse, metode eller variabel for å endre på den aktuelle anvendelsen. Java har modifikatorene: abstract, final, native, private, protected, public, static, strictfp, synchronized, transient, volatile.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

N
new
Reservert ord. Ordet brukes for å opprette objekt fra en klasse. Kjøresystemet vil da sette av plass til objektet i hurtigminnet. Hvert objekt får blant annet sin kopi av objektvariabler deklarert i klassen. Hvis klassen har en (passende) konstruktør blir setningene i denne utført.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

O
objekt (object)
Et objekt opprettes fra en bestemt klasse med det reserverte ordet new. Hvert objekt får en kopi av objektvariablene deklarert i klassen, og man kan utføre objektmetoder i klassen på objektet.
objektmetode (object method, instance method)
En objektmetode tilhører objekt opprettet fra klassen. For å kalle slike metoder må man først opprette et objekt, og deretter utføre metoden på dette objektet. Dette gjøres med punktnotasjon.
objektorientert programmering (object-oriented programming)
Objektorientert programmering innebærer å strukturere programkoden ved hjelp av klasser, som man oppretter objekt fra. Hvert objekt inneholder både data, og operasjoner (metoder) som jobber med disse dataene. Objektorienterte programmeringsspråk har gjerne konstruksjoner som klasse, objekt, metode, subklasse og grensesnitt.
objektsamling (collection)
En objektsamling er en datastruktur som inneholder en samling av objekt (av samme eller beslektet datatype). Java-biblioteket inneholder en rekke ferdiglagede klasser for å jobbe med objektsamlinger, f.eks. ArrayList, HashSet og TreeSet.
objektvariabel (object variable, instance variable)
En objektvariabel blir deklarert i en klasse (på toppnivå, utenfor metodedeklarasjoner), uten bruk av static. Alle objekt som blir opprettet fra klassen får sin kopi av objektvariablene. F.eks. kan nr, navn og pris være objektvariabler i en klasse Vare.
omdirigere (redirect)
Omdirigering innebærer å styre datastrømmen som i utgangspunktet kommer fra tastaturet (System.in), eller som blir skrevet til et konsollvindu (System.out og System.err), til filer.
operator (operator)
En operator er en spesiell type funksjon. Binære operatorer skrives mellom sine argument, f.eks. slik x+y. Unære operatorer skrives gjerne foran sitt ene argument, f.eks. slik -x. Java har bla. aritmetiske operatorer (+, -, *, /), sammenligningsoperatorer (<, <=, ==, !=, >=, >) og boolske operatorer (!, &&, ||).
operatorprioritet (operator precedence)
Operatorene i Java er ordnet etter "styrke", eller operatorprioritet. I et sammensatt uttrykk uten parenteser blir beregningsrekkefølgen bestemt av operatorprioritet. F.eks. blir x+y*z tolket som x+(y*z), fordi * er sterkere enn +. Ved samme prioritet blir operatorene utført fra venstre.
output device
Se ut-enhet.
overlasting (overloading)
Overlasting inntreffer når den samme klassen deklarerer flere metoder med samme navn. For kall på slike metoder er det datatypen og antallet aktuelle parametre som bestemmer hvilken metode som faktisk blir utført.
overstyre (override)
En subklasse kan overstyre metoder arvet fra sin superklasse. Den nye metodedeklarasjonen må ha nøyaktig samme parameterliste og returdatatype som den i superklassen, men kan altså gis en litt annen oppførsel. Dynamisk binding sørger for å utføre den korrekte metoden i hvert enkelt tilfelle.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

P
panel (panel)
I et Swing-program brukes panel for å organisere komponenter. Et panel kan inneholde både komponenter og andre panel.
parameter (parameter)
En metode kan ta 0 eller fler parametre. I metodedeklarasjonen angis datatypen til de formelle parametrene. Datatypen til de aktuelle parametrene må stemme parvis overens med de formelle.
polymorfi (polymorphism)
Polymorfi betyr "å anta mange former". En polymorf metode er en metode som virker på parametre av flere datatyper. Ved hjelp av polymorfi er det mulig å lage generell kode.
pragmatikk (pragmatics)
Begrepet pragmatikk har å gjøre med god og effektiv språkbruk. Se syntaks og semantikk.
primitiv datatype
Grunnlggende (innebygde) datatyper i Java: byte, short, int, long, float, double, char og boolean
private
Reservert ord. Ordet brukes i deklarasjoner. Variabler og metoder deklarert med private er kun synlige i klassen der de er deklarert. Se protected og public.
produksjonslinje (pipeline)
Java-program som leser og/eller skriver til datastrømmer kan kjedes sammen i produksjonslinjer, ved at utdata fra ett program blir inndata til et annet. Se omdirigering.
program (program)
Et program er en sekvens av instruksjoner for å få utført en bestemt oppgave på en maskin.
prosedyre (procedure)
En prosedyre tar 0 eller flere parametre. Prosedyrer gir ikke noen returverdi, i motsetning til funksjoner som gir nøyaktig én returverdi. I programmering svarer både funksjoner og prosedyrer til "delprogram". Java skiller ikke mellom funksjoner og prosedyrer, alle slike delprogram er metoder. En metode med void som returdatatype tilsvarer prosedyrer, alle andre metoder tilsvarer funksjoner.
protected
Reservert ord. Ordet brukes i deklarasjoner av variabler og metoder. Et element deklarert som protected er synlig i klassen selv og i alle direkte eller indirekte subklasser. Se private og public.
pseudocode
Se kvasikode.
public
Reservert ord. Ordet brukes i deklarasjoner. Variabler og metoder deklarert med public er synlige utenfor klassen. En klasse deklarert med public er synlig for alle andre klasser. Klasser deklarert uten public vil kun være synlige for andre klasser i den samme Java-filen. Hvis vi organiserer hver klasse på en egen fil vil man skrive public på alle klassedeklarasjoner. Se private og protected.
punktnotasjon (dot notation)
Punktnotasjon er en måte å referere til variabler og metoder deklarert i klasser. Hvis obj er en referansevariabel av klasse K, kan man skrive obj.met(...) for å kalle objektmetoder i K, og K.met(...) for å kalle klassemetoder i K. Tilsvarende kan man referere til objektvariabler ved obj.x og klassevariabler ved K.x. Internt i klassen K er det ikke nødvendig med punktnotasjon.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Q

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

R
redirect
Se omdirigering.
referanseoverføring (call by reference)
I Java blir parameteroverføring av objekt (og tabeller) håndtert ved referanseoverføring. Det betyr at det er adressen til den aktuelle parameteren som blir kopiert inn i den tilhørende formelle parameteren. Motivasjonen for dette er at objekt (og tabeller) kan inneholde store datamengder, og en kopiering av innhold ved hvert metodekall ville vært ineffektivt. En konsekvens av referanseoverføring er at en metode kan ha effekt på aktuelle parametre som blir referanseoverført.
referansevariabel (reference variable)
En referanse er en "peker", dvs. en adresse til et objekt. En referansevariabel inneholder adressen til et objekt.
rekursjon (recursion)
En rekursiv metode er en metode som kaller seg selv. Rekursjon er en programmeringsteknikk som kan brukes til mye av det samme som løkker, ofte på en mer elegant måte.
reservert ord (reserved word)
Et reservert ord har en spesiell betydning og kan ikke brukes som navn på klasser, grensesnitt, variabler, konstanter eller metoder.
return
Reservert ord. Ordet brukes for å avslutte utførelse av en metode, og eventuelt sende med en returverdi tilbake til kallstedet.
returverdi (return value)
En metode kan, men må ikke, levere en returverdi. Kall på metoder som gir returverdi brukes gjerne som et uttrykk, f.eks. på høyresiden av en tilordning.
rullefelt (scrollbar)
Et rullefelt er en GUI-komponent som gir brukeren mulighet for å skrolle (horisontalt og/eller vertikalt). Rullefelt brukes sammen med en annen GUI-komponent, f.eks. et tekstområde, der innholdet er større enn plassen som er avsatt til komponenten på skjermen.
runtime error
Se kjørestopp.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

S
scrollbar
Se rullefelt.
semantikk (semantics)
Semantikk har å gjøre med betydningen eller meningen som uttrykkes ved setninger i et språk. Se pragmatikk og syntaks.
setning (statement)
En setning utfører en oppgave. Java tilbyr flere slags setninger: deklarasjonssetning, tilordningssetning, valgsetning, gjentak (løkke) og metodekall er de viktigste. Flere setninger kan settes sammen i en blokk.
short
Reservert ord. Datatypen short brukes for å representere heltall i intervallet fra og med -32 768 til og med 32 767. En short-verdi opptar 16 biter (2 byter). Standardverdi: 0.
skilletegn (delimiter)
Java bruker semikolon som skilletegn mellom setninger, og komma som skilletegn i parameterlister. Punktum brukes for å adressere variabler og metoder med punktnotasjon, samt for å referere til klasser og pakker i importsetninger.
skop (scope)
Skopet til en variabel er det området av kildekoden der variabelen kan brukes. F.eks. kan en public klassevariabel brukes i alle klasser, en privat objektvariabel kan kun brukes i klassen der den er deklarert, mens en lokal variabel deklarert i toppen av ei løkke kun kan brukes i denne løkka.
static
Reservert ord. Ordet static brukes i deklarasjon av klassevariabler og klassemetoder, og gjør at variabelen eller metoden kan brukes uavhengig av objekt.
super
Reservert ord. Ordet brukes for å få tak i variabler og metoder som tilhører "dette" objektet, men som er deklarert i en superklasse.
stream
Se datastrøm.
String
Datatype for å representere tekststrenger, dvs. en sekvens av enkelttegn. String er en klasse deklarert i i pakken java.lang, og er dermed automatisk importert i alle Java-program.
subklasse (subclass)
En subklasse er en spesialisering av en annen klasse. En subklasse arver variabler og metoder fra sin superklasse, den kan deklarere flere variabler og metoder, og også overstyre metoder deklarert i en superklasse.
switch
Reservert ord. Ordet brukes i såkalte flervalgssetninger, der én blant et antall alternative handlinger blir utført. Et uttrykk blir testet mot et antall forskjellige verdier. Til hver verdi hører det en setning, eller en liste med setninger, som blir utført når uttrykket har nettopp denne verdien.
syntaks (syntax)
Syntaks har å gjøre med grammatikken i et språk, altså hva som er lovlige setninger. Java, som andre programmeringsspråk, har en formell grammatikk. Det betyr at det er klare regler for hva som er et lovlig program. Kompilatoren (javac) sjekker disse språkreglene før oversettelse til maskinkode. Se pragmatikk og semantikk.
søppeltømming (garbage collection)
Et Java-program kan opprette et stort antall objekt. Mange av disse objektene blir kun brukt i en kort periode. Java har automatisk søppeltømming. Det innebærer at kjøresystemet til Java med jevne mellomrom starter en bakgrunnsprosess som identifiserer hvilke objekt som ikke lenger er i bruk, og sørger for at plassen de opptar i hurtigminnet kan gjenbrukes til andre objekt. I Java-program er det altså ikke nødvendig å frigi minne fra objekt som ikke lenger trengs.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

T
tabell (table)
En tabell er en sammensetning av et antall enkeltvariabler av samme datatype. Elementene blir adressert ved deres posisjon, eller indeks.
tegnsett (character set)
Et tegnsett er en tilordning av tallkoder til tegn. Unicode og ASCII er kjente tegnsett.
tellevariabel (counter variable)
En tellevariabel blir brukt for å styre antall gjennomløp av ei løkke. I for-løkker blir tellevariabelen deklarert i toppen av løkka.
terminal
Se konsoll.
tilordning (assignment)
Tilordning er en grunnleggende setning i de fleste programmeringsspråk. Effekten er å tildele en variabel en ny verdi, som generelt er verdien til et uttrykk.
throw
Reservert ord. Ordet brukes for å kaste et unntak når det oppstår en uventet/unormal situasjon som ikke lar seg håndtere lokalt.
throws
Reservert ord. Ordet brukes i toppen av metodedeklarasjoner for å si fra om at metoden kan kaste unntak.
this
Reservert ord. Når en objektmetode blir utført, blir den alltid utført på et bestemt objekt. Ordet this brukes for å referere til "dette" objektet.
try
Reservert ord. Ordet brukes i såkalte try/catch-setninger. Hvis man ønsker å utføre operasjoner som kan kaste unntak, f.eks. skriving til fil, må man være forberedt på at utførelsen kan avsluttes unormalt med et unntak, f.eks. hvis filen ikke finnes. Ved hjelp av try/catch-setninger kan slike unntak fanges og håndteres, f.eks. ved å lese inn et nytt filnavn fra brukeren.
typekollisjon (type mismatch)
Typekollisjon oppstår når en verdi blir forsøkt kopiert inn i en variabel av en annen datatype. Java er statisk typet, som innebærer at kompilatoren vil fange opp slike feil. Man har imidlertid mulighet for typetvang (casting), noe som kan medføre dynamiske typekollisjoner.
typetvang (casting)
Typetvang brukes for å tvinge kompilatoren til å godta kopiering av en verdi inn i en variabel av en annen (men beslektet) datatype. Man kan bruke typetvang på primitive datatyper, ved å tvinge et uttrykk i en "stor" datatype ned i en mindre, f.eks. fra long til int. Man kan også bruke typetvang på objekt, ved å tvinge et uttrykk av en superklasse ned i en subklasse. Ved å bruke typetvang tar man selv ansvaret for at det ikke oppstår typefeil under programkjøring.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

U
Unicode
Unicode er et tegnsett som dekker de fleste tegn fra de fleste skriftspråk. Se tegnsett.
unntak (exception)
Et unntak avbryter normal programutførelse, og oppstår som følge av en uventet situasjon som ikke lar seg håndtere normalt.
unntakshåndterer (exception handler)
En unntakshåndterer er kode for å håndtere unntak. I Java er dette setningene som skrives inn i catch-delen av en try/catch-setning.
user interface
Se brukergrensesnitt.
ut-enhet (output device)
Begrepet ut-enhet er en samlebetegnelse på enheter som kan motta utdata, f.eks. skjerm, skriver og høyttaler.
uttrykk (expression)
Et uttrykk beregner en verdi. I Java kan uttrykk bygges opp fra literaler (konkrete verdier), variabler, operatorer og metoder. Man bruker gjerne parenteser for å styre beregningsrekkefølgen av sammensatte uttrykk.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

V
valgsetning (conditional)
En valgsetning utfører én blant et antall alternative handlinger. Java har to slags valgsetninger: if og switch.
variabel (variable)
Variabler brukes for å ta vare på mellomresultat i en beregning. En variabel har et navn, en datatype og kan ta vare på en verdi. Innholdet i variabelen (verdien) kan endres ved bruk av tilordningssetningen.
verdioverføring (call by value)
I Java blir parameteroverføring av verdier i primitive datatyper håndtert ved hjelp av verdioverføring. Det innebærer at det er verdien til den aktuelle parameteren som blir kopiert inn i den formelle. Som en konsekvens av dette vil eventuelle tilordninger til formelle parametre ikke ha tilbakevirkende kraft på den tilhørende aktuelle parameteren.
void
Reservert ord. Ordet betyr "tom" og kan brukes som datatype på returverdier i metodedeklarasjoner. En "void-metode" gir ikke noen returverdi.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

W
while
Reservert ord. Ordet brukes som innledning på såkalte while-løkker, der en setning, eller setningene i en blokk, blir gjentatt så lenge en gitt betingelse er sann. Betingelsen vil typisk inneholde en eller flere kontrollvariabler, som blir oppdatert i løkkekroppen, og dermed sikre at løkka før eller seinere blir avsluttet.

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

X

Y

Z

Æ

Ø

Å

A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å